Audun Myskja: Meditasjon som samfunnsoppdrag og indre reise

Meditasjon som fag – og som fellesskap

Myskja pekte på behovet for et faglig rammeverk som samler ulike tradisjoner og metoder – fra mantra og TM til mindfulness og kroppsorientert meditasjon.
Målet er ikke å gjøre alt likt, men å skape en helhetlig forståelse av hvordan meditasjon virker på kropp, nervesystem og sinn.

Han understreket betydningen av en traumeinformert praksis – en forståelse av at mange mennesker bærer på kroppslige minner av stress, frys eller tidligere overveldelse.
Når nervesystemet er i alarm, kan det være umulig å “slappe av” på kommando. I stedet må man møte kroppen der den er, med trygghet, oppmerksomhet og gradvis regulering.

Gjennom en kroppsbasert tilnærming lærer man å kjenne igjen egne reaksjoner og bruke pust, bevegelse og nærvær for å roe ned aktivering før man går inn i dypere meditasjon.

Myskja beskrev hvordan denne måten å arbeide på hjelper kroppen til å komme i samspill igjen – fra uro og frys til kontakt, pust og livsenergi.
Meditasjon blir da ikke en flukt fra kroppen, men en vei tilbake til den.
Når spenningen får slippe, kan energien omdannes til spontanitet, arbeidslyst og nærvær – det motsatte av kollaps og overveldelse.

Pusterom og aktivering – søylene i praksisen

Et sentralt tema i foredraget var søyle 1 – Stressregulering: På og av, som beskriver hvordan det autonome nervesystemet styrer kroppens veksling mellom aktivering og hvile.

Myskja forklarte hvordan vi kan lære å gjenkjenne og regulere kroppens reaksjoner – panikk, kamp/flukt og underkastelse – og hjelpe nervesystemet tilbake til balanse.

Han beskrev diafragmasystemet som en nøkkel til denne reguleringen – et samspill mellom kroppens mange ulike diafragma med blant annet: mellomgulvet, bekkenbunnen, munngulvet og hjernegulvet.

Spenninger i disse områdene kan hindre både fri pust, væskebevegelse og en dypere opplevelse av ro.

Myskja viste hvordan denne tilnærmingen handler om å åpne pusterommet – et konkret og sanselig skifte i kroppen der deltakerne kan merke endret pust, mykere blikk, kontakt og roligere stemning.

Når dette rommet åpnes, kan nervesystemet reguleres, og deltakerne får et direkte erfaringsgrunnlag for stillhet og trygghet. Først da blir meditasjonen dypere og mer stabil.

Dette representerer et viktig faglig skifte: regulering før idealisering – kroppen må få puste før sinnet kan falle til ro.

Myskja understreket at dette kan defineres og vises fram som medisin – en konkret fysiologisk ferdighet snarere enn et mentalt ideal.

Både søyle 1 – Stressregulering: På og av og søyle 5 – Pusten (åndedrettet) er nærmere beskrevet i hans bok Mestrings-Medisin, der de inngår i modellen med ni søyler for helse, balanse og mestring.

Polyvagalstigen – meditasjon og det autonome nervesystemet

Et annet sentralt tema i foredraget var forståelsen av det autonome nervesystemet, som styrer kroppens reaksjoner på stress og trygghet.
Gjennom Polyvagalstigen, inspirert av Stephen Porges’ polyvagalteori, viste Myskja hvordan meditasjon påvirker disse systemene direkte – og hvordan vår fysiologi danner grunnlaget for nærvær og medfølelse.

Nervesystemet beveger seg mellom tre hovedtilstander:

• Våken vagus – trygghet, samarbeid, kommunikasjon og flyt.
• Sympatikus – kamp- og fluktreaksjoner, preget av uro, aggresjon eller alarmberedskap.
• Ur-vagus – frys, kollaps og energitap når systemet overbelastes.

Målet er ikke å unngå aktivering, men å lære å regulere mellom disse tilstandene, slik at kroppen igjen kan vende tilbake til ro og trygghet.
Når vi “åpner pusterommet”, som Myskja beskriver, aktiveres den vagale bremsen – kroppens naturlige mekanisme for trygg tilstedeværelse.
Herfra kan vi oppleve engasjement, lek og arbeidsglede – det han omtaler som vekstsonen.

Han koblet også dette til den såkalte affektlandskapsmodellen, som viser hvordan følelser beveger seg mellom utrygghet, panikk, balanse og glede.
Gjennom meditasjon lærer vi å gjenkjenne disse skiftene i oss selv og vende tilbake til regulert tilstedeværelse – der kropp, pust og bevissthet arbeider sammen.

Pust, kropp og den åndelige dimensjonen

Myskja tok også et oppgjør med vanlige misforståelser rundt pust. Han forklarte at magemuskulaturen skal være passiv ved naturlig pust, og at utpusten skal skje uten anstrengelse. For mye “styrt” pust kan faktisk hemme kroppens egen regulering.

Han beskrev kroppen som grunnlaget for all meditasjon, ikke som et hinder. Når pust, holdning og bevegelse flyter naturlig, kan også den åndelige dimensjonen åpne seg – uten at man mister jordforbindelsen.
Han viste til uttrykket “kroppen som et tempel for ånden”, og la vekt på at dette er fysiologisk reelt, ikke bare symbolsk.

Nevrovitenskap og medfølelse

Ny forskning støtter nå mye av det Myskja har arbeidet for i flere tiår. Han viste til studier som dokumenterer hvordan bevissthet, bevegelse og rytme er tett sammenvevd i hjernen.
Dette gir meditasjon et naturvitenskapelig fundament, men også et tydelig verdigrunnlag:

👉 Meditasjon må bygge på medfølelse – både i møte med oss selv og med samfunnet.
Han uttrykte bekymring for en offentlighet preget av hard retorikk, polarisering og mangel på empati, og mente at medfølelse må være kjernen i meditasjonsfaget.

Han løftet også frem behovet for etiske retningslinjer og profesjonell organisering av meditasjonslærere i Norge. Et felles rammeverk skaper trygghet, troverdighet og kvalitet.

Fra kroppen til det hellige

Mot slutten ledet Myskja deltakerne inn i en mer opplevelsesbasert del – en guidet meditasjon der kropp og bevissthet møtes.
Han beskrev hvordan vi kan “gå inn i margen av den vi er”, kjenne forbindelsen fra hodet ned gjennom ryggraden og inn i jorden – og finne det indre rommet som ingenting kan true, som ikke er født og ikke kan ødelegges.

Herfra springer opplevelsen av hellighet og mening.
Kroppen blir en portal til det uforanderlige, og meditasjon blir en måte å vende tilbake til det som alltid er helt.

Høviskhet, respekt og fellesskap

Myskja knyttet den indre erfaringen til verdier i hverdagen. Han etterlyste respekt, varsomhet og høviskhet – et gammelt ord for storhet og omtanke i møte med andre.
Et medfølende samfunn, sa han, bygges gjennom indre stillhet kombinert med ytre handling – ved å møte både seg selv og andre med nye øyne, raushet og varme.

Han beskrev tre nivåer i praksisen:

1. Det ytre rommet – hverdagen, relasjoner og handling.
2. Det indre rommet – pust, kropp og nærvær.
3. Det hellige rommet – stillheten, væren og det som bærer alt.

Imunsirkelen – arbeid med grenser og nærhet

Mot slutten av foredraget ble samtalen dreid mot imunsirkelen – et verktøy for å utforske grenser, relasjoner og balansen mellom nærhet og egen integritet.
Deltakere stilte spørsmål og delte erfaringer, og Myskja kom med ulike forslag til hvordan modellen kan brukes i praksis.

Han beskrev hvordan man kan tegne sin egen sirkel og plassere mennesker i ulike soner – fra det aller nærmeste til det mer ytre og kollektive feltet.
Gjennom en slik utforskning blir man bevisst på hvem man slipper inn, hva man trenger å beskytte, og hvordan grenser kan flyttes over tid.

Han oppfordret til å bruke metoden både i individuell veiledning og i små grupper, gjerne på en lekende og kroppslig måte – for eksempel ved å bevege seg, utforske avstand og nærhet, og bruke kroppen som veileder.

Imunsirkelen er nærmere beskrevet i Myskjas bok Naturlig smertefri, der den brukes som et redskap for å forstå hvordan kroppslige og følelsesmessige grenser henger sammen.
Den kan hjelpe mennesker til å gjenoppbygge sunne grenser og styrke relasjonell trygghet – spesielt viktig i en tid der mange opplever å være overstimulert, tappet eller grenseløs, noe han ser ofte hos helsearbeidere og lærere.

Meditasjon som vei til balanse

Gjennom hele foredraget formidlet Myskja en dyp respekt for menneskekroppen, nervesystemet og bevisstheten som ett sammenhengende system.
Han viste hvordan meditasjon – forstått og praktisert riktig – kan:

• Hjelpe oss å regulere stress og finne trygghet i kroppen.
• Styrke tilstedeværelse, humor og arbeidsglede.
• Bygge medfølelse, respekt og fellesskap.
• Gjøre oss bedre i stand til å møte samfunnets utfordringer med ro og integritet.

Avslutning

Audun Myskjas foredrag minnet oss om at meditasjon er mer enn en teknikk – det er en livsvei og et felles ansvar.
Gjennom pust, kropp, bevissthet og medfølelse kan vi ikke bare hjelpe enkeltmennesker, men også bidra til et mer helhetlig og menneskelig samfunn.